Eg er sĂ„ heldig at eg kan ta pĂ„ meg oppdrag som journalist og har ein einestĂ„ande relasjon til (kun ein) oppdragsgjevaren min. Dei passer pĂ„ meg og at eg ikkje blir overbelasta⊠sĂ„ langt dei veit. Men i mai har det vakka pĂ„  seg med oppdrag og eg har sĂ„ veldig vanskelig for Ă„ sei nei. Det er jo sĂ„ gĂžy! Ut Ă„ mĂžte folk, fĂ„ sjĂ„ og lĂŠre korleis ting fungerer- og ikkje minst, Ă„ fĂ„ sjĂ„ sakene mine pĂ„ trykk og fĂ„ sĂ„ mange fine tilbakemeldingar. Men, det som var fort gjort fĂžr, tar veeeeldig lang tid no og krev tilpassa fĂžrebuingar. Eg slit med Ă„ halde ein samtale i meir enn ein halvtime. Det er litt anleis nĂ„r eg skal intervjue folk, for dĂ„ veit eg kva eg vil oppnĂ„ og difor lagar eg mange av intervjua over telefon og mĂžter som oftast objekta til fotografering. Men denne mĂ„naden har det vore mange og lange oppdrag (for meg, sikkert ikkje for andre), og no kjenner eg pĂ„ kroppen kvifor eg mĂ„ avgrense dette. Her er det full streik! Alle symptoma kjem som perler pĂ„ ei snor â magesyre, kjeveverk, musklane ristar, dĂ„rleg sĂžvn, hjernetĂ„ke og konstant haupine. Ein vekkar som fortel meg at «etter den sĂžte klĂže, kjem den sure svie». SĂ„ enormt frustrerende! Og den pĂ„fĂžlgane utmattelsen gjer at eg ikkje kjem meg ut for Ă„ gĂ„ rolige turar â den tingen som stĂ„r Ăžverst pĂ„ prioriteringslista mi â du veit, den lista som skal fortelle meg kva som er viktigast for at eg skal ha det godt og kunne avpasse aktiviteten etter kva stille kroppen er pĂ„. Det ER sĂ„ vanskelig, for eg er vant med Ă„ berre kĂžyre pĂ„ og bli ferdig. Likevel, no er mĂ„naden over og det kjem ikkje to slike etter kvarandre â det kan eg aldri tru. Og sjĂžlv om kroppen skrik etter ro, sĂ„ er det jo gĂžy ogsĂ„! Innmari gĂžy, berre ikkje etterpÄ⊠Men no har eg ei ganske rolig stund framfor meg, der eg kan komme meg pĂ„ fote igjen. Og sĂ„ mĂ„ eg kanskje Ăžve meg pĂ„ Ă„ sei nei, ogsĂ„ til gĂžye tingâŠ.Vanskeligđ Kanskje eg skulle lĂŠre en ting eller to frĂ„ Nilsđ¶?âŹïž
